Dildo Norge – Din veileder på nettAlt du trenger å vite om dildo finner du her

Materialer og ftalater – skadelige stoffer?

Dildoer i dag produseres i mange forskjellige materialer, og det blir stadig flere som produserer sine dildoer i materialer som både ser og føles som ekte hud. Tidligere ble de fleste dildoer laget av hard plast eller latex (mykere plast/gummi). I dag er jelly, gummi og PVC de mest vanlige materialene i billige dildoer. Samtidig utvikler markedet seg og det er stadig flere produsenter som lager sine sexleketøy i silikon eller cyberskin materiale, som ikke inneholder noen skadelige stoffer. I flere år har det vært mye debatt rundt skadeligheten av dildoer produsert av jelly eller PVC-materialer fordi disse kan inneholde skadelige ftalater (mykgjørere i plast), noe som har ført til at de aller fleste store produsentene har fjernet de skadeligste ftalatene i jelly eller PVC materialet de bruker når de lager dildoer og andre sexleketøy. Mange av de store produsentene har derfor gjort om produksjonen sin og heller laget sine egne materialer, som tilfredsstiller de europeiske kravene, og som ikke inneholder skadelige ftalater, og dette gjelder både dildoer laget av PVC, gummi og jelly.

Hva er ftalater?

Ftalater (også kalt eftalater) er en gruppe stoffer som brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og de finnes i mange produkter som vi omgås med til daglig. Harde plaster tilsettes mykgjørere for at de skal bli myke og egnet til bestemte formål, slik som f.eks. badeleker. Mykgjørere er ikke bundet til f.eks PVC-polymeren, og de vil derfor lekke ut fra produktet over tid. Når mykgjøreren har lekket ut av produktet, vil produktet stivne eller bli sprøtt. Ftalater finnes i miljøet i små mengder gjennom lekkasjer fra produkter og avfall. Ftalater har ingen akutte skadevirkninger, men kan være skadelig på lang sikt. Det er viktig å huske at det må en betydelig eksponering over tid til for at ftalatene skal kunne føre til helseskade. Ftalatene mistenkes for å ha helse-og miljøskadelige effekter, og blir derfor regulert av myndighetene i dag. Ikke alle ftalater er nødvendigvis farlige, men noen av dem er i dag klassifisert som farlige og muligens reproduksjonsskadelige. DEHP er et ftalat som er farlig, og det står på EU’s og miljøvernmyndighetenes liste over stoffer som skal reduseres betraktelig de kommende årene. Produksjon og bruk av ftalater har gått vesentlig ned de siste tiårene, sannsynligvis på grunn av den forskningen som har kommet frem, restriksjoner fra myndighetene, og at folk begynner å bli mer bevisst på å unngå skadelige stoffer. Nedgangen gjelder spesielt bruken av ftalatet DEHP, som klassifiseres som det mest skadelige ftalatet, og årsproduksjonen av DEHP i Europa har blitt vesentlig redusert fra ca 700 000 tonn i 1997 til ca 250 000 tonn i 2004. Bruk av DEHP i Norge har også blitt vesentlig redusert. Det er innført forbud mot ftalater i småbarnsprodukter og leketøy som barn kan suge eller tygge på, som inneholder ftalatene DEHP, DBP, BBP og DIBP, samt ftalatene DINP, DIDP og DNOP. Dette gjelder spesielt fordi småbarn er de som er mest utsatt for eksponering av ftalater, både via mat og daglig omgang med produkter som inneholder ftalater.
De mulige helsemessige konsekvensene som skyldes at noen av ftalatene kan påvirke hormonbalansen i kroppen hos forsøksdyr, har man i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om til å foreta en god nok risikovurdering for oss mennesker. Helseeffekter knyttet til eksponering av ftalater er kun påvist i dyrestudier, og studiene indikerer at noen av ftalatene (DEHP, DBP og BBP) har en negativ effekt på formeringsevne, reproduksjonsorganer og på fosterutvikling. Allikevel er det foreløpig ikke holdepunkter for at eksponering av lave doser ftalater er helsemessig betenkelig, i følge Folkehelseinstituttet. Mennesker eksponeres imidlertid for flere ulike ftalater samtidig, da disse finnes i miljøet og i produkter vi omgås med til daglig, mens dyrestudiene og risikovurderingene av ftalater er utført for enkeltstående ftalater. Man vet derfor også lite om effekten av eksponering for flere ftalater samtidig.
I følge en dansk undersøkelse om ftalater og skadeligheten av disse, så er spesielt ftalatet DEHP avhengig av hva slags glidemiddel man bruker til produktet, da studier viser at oljebasert glidemiddel øker migrasjonen av ftalater. Risikoen er også avhengig av bruken, og ved de fleste produkter er det ingen risiko ved normalt bruk.
Folk generelt bør være så opplyst som mulig om de eventuelle skadeeffektene ved eksponering for farlige stoffer, men pr i dag har man kun studier som viser at det skal vesentlig bruk av dildo og andre sexleketøy til for at man skal bli utsatt for noen skadelige doser. Siden man i dag ikke har fullstendig oversikt over langtidsvirkningene av ftalat-eksponering, bør man ved graviditet heller være på den sikre siden og bruke kondom over dildoen, slik at man er helt sikker på at man ikke utsetter fosteret for noe som kan være skadelig. Generelt sett er det viktig å vite at man fint kan bruke sin gamle dildo, selv om man kanskje mistenker at den kan inneholde ftalater, bare bruk kondom over, så er man uansett på den sikre siden.

Du vil også kanskje vite mere om:

  • Realistiske dildoer

    Disse dildoene ser stort sett veldig ekte ut og mange føles også veldig ekte ut å ta på. Farge og form er ofte anatomisk korrekt, og de fleste av disse har både blodårer og testikler. Mange .. [les mer..]

  • Materialer

    [les mer..]

  • XXL dildoer

    De aller største utgavene finnes kun som dildoer (og ikke som vibrator), og her kan man finne alt fra meget store dildoer til de mest ekstreme utgavene. Mange av disse er for store til at de kan bruk.. [les mer..]

Copyright © 2018 dildo-norge.no all rights reserved